Muurikka

På 70-tallet ble Mikko Kahelin litt ekstra sulten på pannekaker. Han ba kompisen Reijo Sistonen, som jobbet for et firma som laget sisterner til bensinstasjoner og fabrikker, om å dele den gamle kjelen hans for å gjøre matlagingen enklere. Sistonen ville imidlertid ikke ødelegge den fine gamle gryten til Kahelin, så i stedet laget han en stekepanne av rester av varmvalset stål som ble til overs fra sisterneproduksjonen. I utgangspunktet ble stekepannene kun brukt innenfor familiene til de det gjelder. Men under en tradisjonell badstuestund med en innkjøpsansvarlig for bensinstasjoner i Finland, var det diskusjoner om å selge den kommersielt. Når dette var sagt og gjort ble det skrevet en bestilling på et par tusen stekepanner på en serviett, men dagen etter, da hodepinen hadde gitt seg noe, ble bestillingen kansellert. Den havnet et sted midt i mellom, og Muurikkas handelstog hadde dermed forlatt perrongen.